Selenoprotein P – transportprotein og biomarkør for selenstatus

Selen og selenoproteiner er afgørende for menneskers sundhed [Rayman 2012]. Men selenindtaget fra fødevarer varierer betydeligt fra region til region i verden, afhængigt af hvor frugtbar eller udpint jorden og fødevarerne er.

Selenforsker Professor Urban Alehagen
Professor Urban Alehagen indså, at det lave selenindhold i jorden i Sverige og i store dele af Europa resulterer i et udbredt lavt selenindtag fra kosten og i selenmangel. I den svenske KiSel-10-undersøgelse var den gennemsnitlige selenkoncentration i serum ganske lav: 67 mkg/l.

For eksempel er udbredt sub-optimal selenstatus blevet rapporteret i hele Europa, Storbritannien og Mellemøsten [Stoffaneller & Morse 2015].  I modsætning hertil har jorden og fødevarerne i store dele af USA og Canada et meget højere selen-indhold, end det er tilfældet i Europa. Serum-selenniveauer hos amerikanske borgere er generelt over 120 mkg/l. I mange euro-pæiske lande er de tilsvarende selenniveauer i serum i gennem-snit 90 mkg/l [Alehagen 2016].

  • Det bedste estimat for en serum selenstatus, der er tilstrækkelig til et godt helbred, er omkring 125 mkg/l [Winther 2020, fig. 3].
  • Serum-selenniveauer under 70 mkg/l er tegn på selenmangel [Bomer 2020].
  • Serum-selenniveauer under 100 mkg/l er tegn på suboptimal selenstatus [Al-Mubarak 2021].
SELENOPROTEIN P SOM DET STØRSTE SELEN-TRANSPORTPROTEIN

Selen fra kosten indbygges i aminosyren selenocystein, som bliver en integreret bestanddel af 25 selenoproteiner. De bedst kendte selenoproteiner er glutathionperoxidaser, thioredoxinreduktaser og
iodthyronin deiodinase [Schomburg 2019].

Selenoprotein P er det mest fremtrædende selenoprotein i blodcirkulationen. Selenoprotein P dannes i leveren. Det formidler transporten af selen til de organer, der er vigtigst for overlevelse og reproduktion, f.eks. til hjernen og de endokrine kirtler. I tider med lav selenforsyning forsynes disse organer fortrinsvis [Schomburg 2022].

SELENOPROTEIN P SOM BIOMARKØR for SELENSTATUS

Selenoprotein P er også en funktionel biomarkør for selenstatus, i det mindste indtil selenoprotein P-niveauet når et plateau. Kliniske undersøgelser har vist  en tæt sammenhæng mellem lave cirkulerende selenoprotein P-niveauer og sundhedsrisici [Schomburg 2022].

  • I det svenske Malmö Preventive Project-kohortestudie fandt forskere, at selenoprotein P-mangel forudsagde en større risiko for hjerte-karsygdom og død [Schomburg 2019].
  • I det svenske SCAN-B-studie korrelerede tre komplementære biomarkører for serum-selenstatus – totalt serumselen, serum-selenoprotein P og serum-glutathionperoxidaseaktivitet – omvendt med dødelighed og med recidiv hos patienter diagnosticeret med brystkræft. Forudsigelsen af dødelighed baseret på alle tre biomarkører overgik forudsigelsen af dødelighed baseret på tumorstørrelse og karakteristika og antallet af påvirkede lymfeknuder [Demircan 2021].
  • I en tysk undersøgelse var lave totalt serum-selenniveauer og lave serumselenoprotein P-niveauer signifikant forbundet med dødelighedsrisiko fra COVID-19 [Moghaddam 2020].
  • I en svensk kohorteundersøgelse af akut hjertesvigt målte forskere plasma selenoprotein P-koncentrationer. De fandt, at hver standardafvigelsesstigning i plasmaselenoprotein P var forbundet med en reduceret risiko for 1) dårlig helbredsrelateret livskvalitet, 2) 30 dages genindlæggelse på hospitalet og 3) dødelighed [Jujic 2019].

Bemærk: Ovennævnte undersøgelser er udført i Sverige og Tyskland, lande med selenfattig jord og en utilstrækkelig selenindtagelse [Alehagen 2016; Muecke 2018].

TESTning af SELENSTATUS

Selenforskere har foreslået, at en trestrenget tilgang til at teste selenstatus er at foretrække frem for kun at teste den totale selenkoncentration i serum.

Disse forskere går videre og tester for koncentrationen af selenoprotein P i serum og for omfanget af glutathionperoxidase-aktivitet i serum. For eksempel korrelerede disse tre komplementære serum-selenstatus-biomarkører i SCAN-B-undersøgelsen omvendt med dødelighed og med recidiv (tilbagefald af sygdom) hos patienter diagnosticeret med brystkræft [Demircan 2021].

KONKLUSION: SELENOPROTEIN P SOM BIOMARKØR FOR LAV SELENSTATUS

Selenoprotein P er den primære transportør af selen til målorganerne i kroppen [Schomburg 2022].

Plasma- eller serumkoncentrationer af selenoprotein P er en nyttig biomarkør for selenstatus i befolkninger med et relativt lavt selenindtag, fordi selenoprotein P reagerer på forskellige kostformer af selen [Hurst 2010].

Den totale plasma/serumkoncentration af selen, der er nødvendig for, at selenoprotein P-aktivitet kan nå et plateau, anslås at være noget større end 125 mkg/l [Hurst 2010].

Hos personer med en lav til moderat selenstatus, dvs. mindre end 100 mkg/l, korrelerer serum-selenoprotein P-niveauerne tæt med selenindtagelse og selenstatus. Men når personerne når fuld selenstatus, ophører den lineære korrelation mellem serumselenstatus og serumselenoprotein P-niveauerne. Et mættet selenoprotein P-ekspressionsplateau strækker sig over selenindtags-niveauer fra ca. 100 til 300 mkg/dag [Schomburg 2022, fig. 6].

Bemærk, at EFSA har sat den tolerable øvre grænse for selenindtag til 255 mkg/dag [EFSA 2023].

Et supplerende selenindtag på 50 mkg/dag fra et selengærpræparat optimerede plasmaselenoprotein P-koncentrationerne hos raske britiske mænd og kvinder i alderen 50-64 år. Undersøgelsesdeltagerne havde et gennemsnitligt dagligt indtag på 55 mkg selen fra kosten og et totalt serum-selenniveau før tilskud på 95 mkg/l [Hurst 2010].

Kilder

Al-Mubarak AA, van der Meer P, Bomer N. Selenium, Selenoproteins, and Heart Failure: Current Knowledge and Future Perspective. Curr Heart Fail Rep. 2021 Jun;18(3):122-131.

Alehagen U, Johansson P, Björnstedt M, Rosén A, Post C, Aaseth J. Relatively high mortality risk in elderly Swedish subjects with low selenium status. Eur J Clin Nutr. 2016 Jan;70(1):91-6.

Bomer N, Grote Beverborg N, Hoes MF, Streng KW, Vermeer M, Dokter MM, IJmker J, Anker SD, Cleland JGF, Hillege HL, Lang CC, Ng LL, Samani NJ, Tromp J, van Veldhuisen DJ, Touw DJ, Voors AA, van der Meer P. Selenium and outcome in heart failure. Eur J Heart Fail. 2020 Aug;22(8):1415-1423.

Demircan K, Bengtsson Y, Sun Q, Brange A, Vallon-Christersson J, Rijntjes E, Malmberg M, Saal LH, Rydén L, Borg Å, Manjer J, Schomburg L. Serum selenium, selenoprotein P and glutathione peroxidase 3 as predictors of mortality and recurrence following breast cancer diagnosis: A multicentre cohort study. Redox Biol. 2021 Nov;47:102145.

EFSA Panel on Nutrition, Novel Foods and Food Allergens (NDA); Turck D, Bohn T, Castenmiller J, de Henauw S, Hirsch-Ernst KI, Knutsen HK, Maciuk A, Mangelsdorf I, McArdle HJ, Peláez C, Pentieva K, Siani A, Thies F, Tsabouri S, Vinceti M, Aggett P, Crous Bou M, Cubadda F, Ciccolallo L, de Sesmaisons Lecarré A, Fabiani L, Titz A, Naska A. Scientific opinion on the tolerable upper intake level for selenium. EFSA J. 2023 Jan 20;21(1):e07704.

Hurst R, Armah CN, Dainty JR, Hart DJ, Teucher B, Goldson AJ, Broadley MR, Motley AK, Fairweather-Tait SJ. Establishing optimal selenium status: results of a randomized, double-blind, placebo-controlled trial. Am J Clin Nutr. 2010 Apr;91(4):923-31.

Jujić A, Melander O, Bergmann A, Hartmann O, Nilsson PM, Bachus E, Struck J, Magnusson M. Selenoprotein P Deficiency and Risk of Mortality and Rehospitalization in Acute Heart Failure. J Am Coll Cardiol. 2019 Aug 20;74(7):1009-1011.

Moghaddam A, Heller RA, Sun Q, Seelig J, Cherkezov A, Seibert L, Hackler J, Seemann P, Diegmann J, Pilz M, Bachmann M, Minich WB, Schomburg L. Selenium deficiency is associated with mortality risk from COVID-19. Nutrients. 2020 Jul 16;12(7):2098.

Muecke R, Micke O, Schomburg L, Buentzel J, Kisters K, Adamietz IA; AKTE. Selenium in radiation oncology-15 years of experiences in Germany. Nutrients. 2018 Apr 13;10(4):483.

Rayman MP. Selenium and human health. Lancet. 2012 Mar 31;379(9822):1256-68.

Schomburg L. Selenoprotein P – Selenium transport protein, enzyme and biomarker of selenium status. Free Radic Biol Med. 2022 Oct;191:150-163.

Schomburg L, Orho-Melander M, Struck J, Bergmann A, Melander O. Selenoprotein-P Deficiency Predicts Cardiovascular Disease and Death. Nutrients. 2019 Aug 9;11(8):1852.

Stoffaneller R, Morse NL. A review of dietary selenium intake and selenium status in Europe and the Middle East. Nutrients. 2015 Feb 27;7(3):1494-537.

Winther KH, Rayman MP, Bonnema SJ, Hegedüs L. Selenium in thyroid disorders – essential knowledge for clinicians. Nat Rev Endocrinol. 2020 Mar;16(3):165-176.

Informationerne i denne artikel er ikke ment som lægehjælp og bør ikke fortolkes som sådan.

Leave a Reply